61 prosent av nordmenn oppgir at de spiller dataspill (gaming) ifølge en undersøkelse gjort på vegne av Fritt Ord. 31 prosent av befolkningen spiller digitale spill (gaming) en gjennomsnittsdag ifølge Norsk mediebarometer (2024). En av tre spiller ukentlig og befolkningen bruker i gjennomsnitt 32 minutter på spilling daglig. Det spilles i alle aldersgrupper og det er flest i aldersgruppen 9-15-åringer (69 prosent). Dette gjelder digitale spill (gaming), mens annen type spilling som brettspill, rollespill og bordspill kommer i tillegg. Brettspill er også populært blant nordmenn med import av brettspill til en verdi av 92 millioner kroner de siste tre månedene før jul i 2024.
Befolkningen spiller både digitale spill, brettspill og mer til. Hva med spill og bibliotek, har spill en plass i biblioteket? Hvis så, hva skal i så fall til for å få til spillaktivitet og -arrangement? Vi hørte med noen spillentusiastiske bibliotekansatte i folkebibliotek og vgs-skolebibliotek i våre fylker om hva de tenker og deres erfaringer og tips.
Spill i biblioteket dekker mange former for spill: fra brettspill, rollespill, escape room, gaming, e-sport til bordspill som biljard og foosball, VR-briller, spill i litteraturen, litteratur om spill og mye mer. Desember 2024 gjennomførte Fylkesbiblioteket et halvdags webinar med tema Spill i bibliotek sammen med flere bibliotek i fylkene våre, presentasjonene fra dette finner du nederst i saken.
Først og fremst, hører spill til i biblioteket?
«Ja! Det er et kulturuttrykk og et media på lik linje med litteratur, musikk og film. I folkebibliotekloven står det at vi skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet, det inkluderer spill. I tillegg skal vi legge vekt på allsidighet og aktualitet, og spill er et kulturuttrykk som er svært aktuelt for flere målgrupper.», Elevine Sødal Myrseth, bibliotekar ved Kongsberg bibliotek. Foto: rollespillkveld i Kongsberg bibliotek.

«Dataspel har absolutt ein plass i biblioteket! Norske folkebibliotek skal tilby alle typar medium til innbyggarane, samt ha eit tilbod som er allsidig og aktuelt. Dataspel som fritidsaktivitet er i dag den klart største blant barn og unge, og får difor stadig større plass i dagens kultur. Så om biblioteket sine tenester skal vere aktuelle og relevante er det sjølvsagt at me tar i bruk og formidlar dataspel. Samstundes kan dataspel gje høve til å skape gode møter mellom menneskjer og bidra til at biblioteket blir ein trygg og morosam plass å vere, spesielt for dei som ellers ikkje har tilgang på dataspel og gamingutstyr.», Håkon Brimsø, spillformidler i Lillestrømbibliotekene.
«Ja, spill har absolutt en plass i biblioteket! Jeg mener de to viktigste grunnene til det er: Bibliotekenes samfunnsoppdrag som en møteplass som utjevner sosiale forskjeller og bevaring og formidling av norske spill som kulturuttrykk, på lik linje med litteratur, film, musikk og andre medier.», Henrikke Lingeberg, bibliotekar ved Ringerike Videregående skole.



«Dataspill har hatt en plass i bibliotek nå i et par tiår, og analoge spill som sjakk og rollespill kan nok spores enda lenger bak i tid. Så ildsjeler og deres publikum har skapt sine egne plasser til spill i bibliotek i lang tid allerede. Så er det jo noen politiske hendelser som setter dette på plass. Endringen av formålsparagrafen fra 2000-tallet for eksempel, hvor formuleringen bøker og «andre medier» inkluderes og i Stortingsmelding 16 fra samme periode blir dataspill anerkjent som et kulturuttrykk av staten. I samme periode vokser dagens allmenne spillkultur frem, med spill som passer enhver smak, som har det sosiale online elementet, og spres ut på alle tenkelige plattformer. Og da er vi i den situasjonen at også Kulturloven kommer til anvendelse. Til slutt har vi de to dataspillstrategiene hvor bibliotek først i 2019 nevnes som en aktuell arena for spillformidling, og deretter i 2023 mottar en slags marsjordre: en arena for lavterskel spillopplevelser, men bør fokusere på formidling av dataspill som kunst og kultur. Så: ja, spill har en plass i bibliotek, men er plassen helt tilpasset ennå? Nei, der har vi en vei igjen å gå«, Anders Grønning, bibliotekar ved Asker videregående skole.
«Ja, spill har en plass i biblioteket, og den plassen bør gjøres større! Brettspill er et av verdens eldste kulturuttrykk, og du finner spor etter ulike varianter av spill i alle kjente kulturer, til alle tider, over hele verden. Bibliotek har for lengst omfavnet dataspill, og slike har også fått høyere kulturell status, blant annet i form av støtteordninger fra det offentlige. Det er ingen grunn til at ikke andre typer spill skal få det samme.». Spill kan, som annen kunst, gi nytt syn på verden, for eksempel ved å la deg oppleve hvordan det er å leve som sivil i et krigsområde, eller som en slave som gjør opprør mot slaveriet. Men kunst behøver ikke å reflektere virkeligheten. Mange spill skaper sitt eget univers, og gir voksne mennesker fullverdige kulturopplevelser som de ikke kan få andre steder, Hans Martin Enger, tidligere bibliotekar ved Nordre Follo bibliotek.

Hva sier Nasjonal dataspillstrategi og lovverket?
Nasjonal dataspillstrategi 2024-2026
I Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024–2026 fremheves dataspill som «underholdende, meningsbærende, utforskende og estetiske kulturuttrykk». Spill kombinerer flere kunstformer – «både musikk, historiefortelling, litteratur, scenekunst og visuell kunst er integrert i spillene» – og når bredt ut i samfunnet. Strategien trekker også frem bibliotekenes rolle i formidling og tilgjengeliggjøring av spill, samt tiltak som NFIs innkjøpsordning for norske spill, støtte til kompetanseheving og Nasjonalbibliotekets nettkurs i spillformidling utviklet sammen med Bibliogames.
Spill i samfunnsoppdraget?
Folkebibliotekloven § 1 slår fast at bibliotekene skal «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet» . Det understrekes også at tilbudet skal vektlegge «kvalitet, allsidighet og aktualitet». Dette vil også inkludere spillformidling som en del av bibliotekets tilbud. I opplæringsforskriften § 11-2 heter det at «Skolebiblioteket skal bidra til å utvikle språkferdigheitene, leseferdigheitene og evna til å tenke kritisk hos elevane, og til å jamne ut sosiale forskjellar». Spill kan dermed inngå som en ressurs i både opplæring, kulturformidling og som sosial møteplass. Foto: Shudderstock (Bibliotekutvikling.no)
Egen spillformidler
I Lillestrømbibliotekene har de en egen spillformidler: Håkon Brimsø.
Hvordan er det å jobbe med spillformidling i Lillestrømbibliotekene?
– Det er først og fremst veldig gøy! Å jobbe med dataspel lar meg bidra aktivt til at biblioteket sitt tilbod blir meir allsidig og inkluderande. Innad i biblioteket jobbar eg òg med å fremje dataspel som både aktivitet og uttrykksform. I tillegg er det jo òg kjekt å få lov til å mekke på og jobbe med all slags rått gamingutstyr. Å bruke dataspel i bibliotek er på mange måter framleis ganske nytt, så på dette feltet er det mogeleg å gjere masse spanande nybrotsarbeid. Samstundes er dataspel og datakultur interessefelt som opnar for å byggje samarbeid på tvers av andre bibliotek, sektorar og organisasjonar, noko som gjer at ein kjem i kontakt med mange flinke og kunnskapsrike folk, forteller Håkon Brimsø, Lillestrømbibliotekene
Escape Room
I Nordre Follo bibliotek har de arrangert Escape Room i samarbeid med Follo museum som lagde Escape box om Cubakrisen.
Escape room (forklaring)
handler om å sette deltakerne inn en situasjon der de skal løse en rekke problemer for å komme seg ut av et «låst» rom sammen. Rommet deltakerne befinner seg i, er gjerne bygget opp rundt en historie.
Har du noen tips til hvordan man kan få til Escape Room i biblioteket?
– Escape Box-løsningen til Follo Museum er en effektiv måte å få til Escape Room-aktivitet i biblioteket og en lavthengende frukt. Vi har hatt Escape Room-arrangement med denne i biblioteket. Jeg gleder meg til å se det første biblioteket som lager sitt eget «Escape fra biblioteket»-spill. Har man et rom eller to som kan benyttes, er jeg sikker på at det i mange biblioteks nærmiljø finnes entusiaster som mer enn gjerne ville bidra i utformingen av et slikt. Herved er utfordringen gitt! Escape Room er kjempegøy, men også en relativt dyr aktivitet. Når vi vet hvor stor betydning det har at biblioteket tilbyr gratis kultur i alle former, vet vi at det vil gi samme effekt her. Dessuten vil det helt sikkert skape oppmerksomhet, tiltrekke seg et nytt publikum og styrke bibliotekets omdømme», forteller Hans Martin Enger, Nordre Follo bibliotek. Foto: Nordre Follo bibliotek.


Rollespill og brettspill
I Kongsberg bibliotek arrangerer de rollespillkvelder (role-playing game, RPG) en gang i måneden og ulike brettspillarrangement.

Har du noen praktiske tips til hvordan man kan få til rollespillkvelder i biblioteket?
– For oss i Kongsberg har nøkkelen vært samarbeid. Både når det kommer til planlegging, markedsføring og gjennomføring. I forbindelse med RPG-arrangementrekka vår har vi samarbeidet med flere lokale aktører og ildsjeler, i tillegg er vi fire ansatte som har god kjennskap til RPG og spiller selv. For oss har det vært essensielt med samarbeid for å gjøre det tidsmessig overkommelig å forberede og arrangere det. Vi har holdt rundt halvparten av kveldene selv, og halvparten med ekstern ansvarlig. Det er tidkrevende å lære seg og forberede en RPG-kveld hvis du skal holde den selv. Hvis dette er et arrangement du har lyst til å prioritere så sett av nok tid slik at det blir gjennomført ordentlig og at du føler deg trygg og forberedt. Er du helt fersk så kan vi anbefale å prøve å spille med noen kollegaer først, ta det som teambuilding!
– Kjøp inn noen terning-sett og det kan være fint med et startersett i et system, for eksempel Dungeons & Dragons. Hver RPG-kveld så passer vi på at det er noe å drikke og spise på, siden arrangementet varer så lenge. Med tanke på markedsføring og målgruppe vil jeg anbefale å få inngang til spillklubbene og spillmiljøet lokalt, da kan du spre ordet fort. Ellers så funker strategisk plasserte plakater, markedsføring gjennom andre og generell info som vanlig på hjemmesider og sosiale medier. Vi fikk studentsamskipnaden og spillbutikken Manaheim til å markedsføre på deres plattformer og lokaler. I tillegg har vi en Discord-gruppe for biblioteket hvor vi markedsfører til ungdom. Vi fikk inn en helt ny brukergruppe til biblioteket da vi startet opp med RPG-tilbudet. En svært variert gruppe både i alder og sosiale kunnskaper, forteller ungdomsbibliotekar Lina Elevine Sødal Myrseth.
Kort oppsummert for rollespillkvelder er det viktig å tenke på:
- Markedsføring og målgruppe: allier deg med lokale klubber, foreninger og spillmiljø i tillegg til tradisjonell markedsføring med plakater, hjemmeside, sosiale medier (husk på Discord)
- Samarbeid med lokale foreninger, ildsjeler og aktører, både om markedsføring og ansvar for rollespillkveldene
- Sette av tid: det er tidkrevende å lære seg og forberede rollespillkvelder, spesielt om du skal holde de selv
- Innkjøp av utstyr som terning-sett og startersett for rollespillet og mat og drikke.

Spill- og litteraturformidling
Henrikke Lingeberg er bibliotekar ved Ringerike Videregående skole og har stor motivasjon for å jobbe med spillformidling i biblioteket: «Det som gir meg motivasjon til å jobbe med dette er at spill og bibliotek er to ting jeg er spesielt opptatt av og som lett kan kombineres på kreative måter.»
Har du noen råd for hvordan man kan nå ut med litteratur- og spillformidling til videregående skoleelever?

«Aldersgruppen jeg jobber med, altså vgs.-elever, er ikke alltid så enkle å formidle litteratur til, men ved å trekke paralleller til spill og annen populærkultur, håper jeg å i det minste gi dem et mer bevisst forhold til litteraturen. Det er jo utrolig mye av det som utgis av både serier, filmer og spill som er basert på bøker. Jeg følger med på hva som er aktuelt, og finner sammenhenger enten tematisk eller på andre måter.». Eksempel på anbefaling av spill og litteratur finner du til venstre. Foto: uklipp fra Henrikke Lingebergs presentasjon (se nederst på siden)
Gaming og dataspill
Anders Grønning er bibliotekar ved Asker videregående skole og en av grunnleggerne av Bibliogames.
Hører gaming til biblioteket?
– Alle skal ha tilgang på et rikt utvalg av kulturopplevelser. Og det er ikke et rikt utvalg i dag uten dataspill. Ikke når over 90% av unge og omtrent halvparten av alle voksne spiller dataspill regelmessig. Å ignorere det da, er å ignorere en stor del av virkeligheten, og for bibliotekenes del; vårt publikum. Det handler jo om det at biblioteket er en gratis møteplass som samler hele befolkningen, og at det samler alle kulturuttrykk innenfor dørene sine. Det gir en samfunnsmessig unik måte å formidle dataspill på: hvert fall unike muligheter.
– Jeg drømmer jo om et bibliotek med penger og kompetanse til å basere sitt oppdrag på medier, historier og opplevelser for hele bredden av publikum. Tenk om biblioteket hadde tid til å formidle dataspill med samme bredde og dybde som bøker. En formidling av dataspill hvor man har både utstillinger, spillsirkler, spillskapermøter, lanseringer, workshops, turneringer og en målrettet samlingsutvikling. Vi har en innkjøpsordning for spill, men det finnes ingen plan eller ordning for hvordan bibliotekene skal kunne spille dem av eller formidle dem. Det er heller ikke tidsbasert krav om bruk / bevaring når man mottar spillene.
Hva med gaming i skolebiblioteket?
– I skolen får spill i tillegg til den sosiale og inspirerende funksjonen en pedagogisk funksjon. Spill byr på engasjerende kroker, eller effektive innganger til stoffet. For eksempel når vi bruker de narrative dilemmaene i et spill som The Walking Dead til å diskutere etikk. Narrativet og atmosfæren som skapes av lyd og bilde gir elevene innlevelse i situasjonen. Deretter ber spillet deg velge hvilken karakter som skal leve eller dø. Skal du da velge barnet, for dyden og pliktens skyld? Eller skal du velge den voksne, som konsekvensetisk vil kunne gjøre mer for å beskytte gruppa fra farer.
– Dataspill i skolen tilbyr også en alternativ vei inn til de elevene som spiller. Typisk blir de mer engasjert, og får en sjelden lederrolle når det er spill i undervisningen. Lærere som bruker spill aktivt kan bruke dette til å engasjere elevene sine, lage tilpassede oppgaver, og skape mestring. I noen tilfeller, som med VR, så fester opplevelsene seg også bedre. En gjenganger hos oss har vært bruk av The body VR, hvor man følger celler og proteiner på vei gjennom blodstrømmen. Dette er noe elevene husker. Beat Saber-lignende dansespill fungerte også svært godt som et alternativ da det var dans på timeplanen i kroppsøving. Dette er noe også elever med bevegelsesnedsettelser kan få til. Det er veldig hyggelig når man som bibliotekar kan stille med utstyr, spill og være med inn i klasserommet for å se slike ting skje. Det krever likevel tid, og vi hadde nok ikke klart å skape et slikt spilltilbud om vi ikke var to bibliotekarer hos oss. Vi er veldig heldige som har en skole som prioriterer biblioteket og bruker oss aktivt på en rekke områder.

Har du noen tips til hvordan man kan formidle gaming i biblioteket?
– Ta i bruk det gratis heftet «Levle med Lesersørvis – hvordan bygge bro mellom dataspill og bok» og orientere seg om Norsk Filminstitutts (NFI) innkjøpsordning for norske spill, disse er gratis å laste ned fra Spillbiblioteket. For å starte opp med gamingtilbud i biblioteket kan det være lurt å vektlegge det sosiale aspektet med gaming: gjør det daglig tilbudet lavterskel som dekker sosialt behov. Inviter med lokale ildsjeler, foreninger, brukere og engasjerte bibliotekarer for å lage gaming-arrangement og det mer lavterskeltilbudet. Hør gjerne med Bibliogames for hjelp til kurs, foredrag, kompetanseheving og arrangement. Utstyr og spill er også sentralt, kjøp dette etter behov, lag en god plan for hvordan man vil ta i bruk og unytte utstyret. Begynn i det små, man kommer langt med lite. Eksempler på arrangement og spillaktivitet kan være felles gaming på storskjerm hvor man sender konsollene rundt, utstillinger som kobler litteratur og spill og markere «International Games Month» som er hver november.
Kort oppsummert om gaming i biblioteket
- Ressurser:
- Levle med Lesersørvis – hvordan bygge bro mellom dataspill og bok
- Nettverktøy hos Nasjonalbiblioteket: Spillformidling i bibliotek – Kompetansebank
- Gamebrarians – Facebookside for spillinteresserte bibliotekarer
- Gjør deg kjent med NFIs innkjøpsordning for norske spill og de tilgjengelige spillene i Spillbiblioteket. Innlogging med Basebiblioteket.
- Lavterskel: begynn i det små med lavterskeltilbud. Utvidet etter hvert.
- Involvert lokalmiljøet: inviter og involver ildsjeler, engasjerte bibliotekarer, foreninger og ivrige brukere
- Utstyr og spill: kjøp etter behov, begynn i det små og se hvordan behovet utvikler seg.
- Eksempler på lavterskeltilbud og aktivitet: felles spilling på storskjerm, utstillinger, markere «International Games Month»
- Bibliogames er tilgjengelig for kurs, rådgivning og arrangement
Presentasjoner fra webinar om Spill i bibliotek
- Spelformidling i Lillestrømbibliotekene v/Håkon Brimsø, Lillestrømbibliotekene
- Hvorfor spill i biblioteket? v/Henrikke Lingeberg, Ringerike Videregående skole
- Hvorfor spill i biblioteket? v/Lina Elevine Sødal Myrseth og Thea Bellen Haflan, Kongsberg bibliotek
- Spill og litteraturformidling v/Henrikke Lingeberg, Ringerike Videregående skole
- Spillformidling i bibliotek – Erfaringer, eksempler og muligheter v/Anders Grønning, Asker Videregående skole
- Rollespill og brettspill – Hvordan gjennomføre, rekruttere og lykkes over tid? v/Lina Elevine Sødal Myrseth og Thea Bellen Haflan, Kongsberg bibliotek
Bibliogames
- frivillig organisasjon som jobber for spillformidling i bibliotek. De tilbyr kompetanse og kurs, utstyr og personell til arrangementer og kurs i hele landet. Les mer om Bibliogames
Kontakt
Mari Stevning Bekken
rådgiver, Fylkesbiblioteket
Kontakt:
Helene Frogner Fagerhus
spesialbibliotekar, Fylkesbiblioteket
