Torsdag 23. mars arrangerte Viken fylkesbibliotek «Harde fakta og gode historier- hva trenger bibliotekansatte?» i Galleri Oslo og via strømming.
Hvordan kan vi kombinere tall, kvantitative størrelser, de harde fakta, med kvalitative data og brukerinnsikt? Og på den måten formidle de gode historiene om hva biblioteket betyr for folk. Det er kanskje et paradoks i hvor opptatt vi er av å formidle litteratur, men hvor lite vi forteller våre folkevalgte hvordan det står til med biblioteket i kommunen. Bibliotekansatte må stole på at historiefortelling kan vi faktisk noe om, og bruke formidlingsgrep også utenfor biblioteket.
Harde fakta og gode historier er også tittelen på et prosjekt som Innlandet fylkesbibliotek har gjennomført. Prosjektet ønsket å koble statistikk og gode historier for å fortelle en ny historie om bibliotekenes viktige rolle i lokalsamfunn i dag.
Folkehelse og livskvalitet – Bibliotekets betydning for sosial bærekraft i lokalsamfunnet
Første innleder var seniorrådgiver ved Innlandet fylkesbibliotek, Øystein Stabell. Han tok oss med på en reise fra Chicago til New Zealand via Glasgow og Malmø til Oslo og til bygde-Norge på 45 minutter. Hva kan alle stedene ha til felles? De har innbyggere og de har lokalsamfunn, og hva er det som gjør at vi lever gode liv? Vi trenger sosiale forstyrrelser som rykker oss ut av hverdagen, som åpner for nye møter og nye vennskap. Vi trenger alle en opplevelse av sammenheng. Det gode liv bygges der folk lever livene sine, og bibliotekene er en viktig arena for å kunne delta. Husk, bibliotek er ingen utgift, det er en investering!
Harde fakta – BibStat
De gode historiene bygger ofte på de harde fakta – tallenes tale. Rådgiver ved Vestfold og Telemark fylkesbibliotek, Trygve Kikut, tok oss med inn i BibStat og belyste mulighetene som ligger i arbeidsverktøyet. Tall er fakta og vanskelige å argumentere imot, noe som gir økt gjennomslagskraft. BibStat gjør det enklere å leke med tall og grafer, men vi må selv finne den gode historien rundt tallene. BibStat gir mulighet til å trekke de lange linjene. Derfor er det viktig å føre statistikk riktig og etter retningslinjene hvert år. BibStat har startet import av tallene for 2022 som viser at folkebibliotekene har mer enn 28% økning i besøk sammenlignet med fjoråret. 9 av 10 bibliotekbrukere er tilbake, siden toppåret i 2019.
Fra datainnsamling og brukerinnsikt til handling: Hvordan kan vi oversette folks behov for å lage enda bedre bibliotek?
Før etablering av det nye biblioteket i Lillestrøm ble det gjort et innsiktsarbeid om innbyggernes behov og holdninger til bibliotek. Prosjektet er støttet av Nasjonalbiblioteket og Lillestrømbibliotekene ønsker at alle bibliotek i Norge kan dra nytte av arbeidet om publikumsutvikling. Både brukere og ikke-brukere er spurt, og hele 25 % ikke-brukerne har ønske om å bruke biblioteket. Så hvordan får vi dem dit? Funn skal bearbeides videre i samarbeid med Rodeo arkitekter og Kulturmeglerne, som anbefaler veien videre for Lillestrømbibliotekene. Kanskje får nyhetsbrev en renessanse?
Dagen ble rundet av med en panelsamtale. Stian Færden Kristensen (Viken fylkesbibliotek) var ordstyrer, og i panelet Marianne Riste (biblioteksjef, Vang folkebibliotek), Øystein Stabell (Innlandet fylkesbibliotek), Henriette Stoltz (biblioteksjef i Skien) og Henning Mongstad (prosjektleder, Lillestrømbibliotekene).
Etter arrangementet skal dere være rustet, fulle av selvtillit, og glede dere til neste gang dere møter i et politisk utvalg eller må argumentere for hvorfor det skal satses på biblioteket!
Se arrangementet i opptak
Vil du få med deg arrangementet, så ligger det tilgjengelig Vikens nett-tv fram til 6. april.