– Vi trenger å bli minnet på det store bildet og at ytringsfriheten ikke kan tas for gitt, heller ikke i Norge. Og vi må øve mer for å delta i ytringsrommet, -trene evnen vår til å lytte og bli tryggere på hvordan vi kan argumentere.
Det er noen oppsummeringer fra elevene etter foredraget «Ytringsfrihet i fare?» som forfatter Sigbjørn Mostue nå er ute på DKS-turné med. DKS står for den kulturelle skolesekken. Mostue deltar også i styret for norsk PEN. Forkortelsen kommer av: Poets, Editors, Essayist and Novelists, men PEN favner bredt for det frie ordet.
Debatt på pensum
Skjeberg folkehøgskole er en av de første skolene ut i 2025. Utover i januar står mange videregående skoler i Østfold for tur. Senere fortsetter turneen de neste par månedene i Akershus og Buskerud.
– Hva skal til for å bygge en sterkere ytringskultur?
– Mer debatt-trening inn i skolen! Det er ikke så enkelt å formulere tanker og ideer til gode argumenter, uten å ha øvd. Alt må trenes på. Ikke bare for å bli bedre til å uttrykke seg, men også for evnen til å lytte, understreker de. – Skolen favner alle ungdommer og har av den grunn et særskilt ansvar for å gi plass til diskusjonstimer.
Dette er klare anbefalinger fra elevene ved Skjeberg. Demokrati og medborgerskap er et tverrfaglig tema i skolen, men de har inntrykk av at vektleggingen kan variere.
Krenkefest og taushet
Krenkelsesbegrepet synes de er vanskelig å forholde seg til.
– Det er så ulikt hva folk legger i det begrepet, og hvor grensen går for den enkelte. Du må kjenne folk godt for å vite hva de tar seg nær av. Venner og familie har du som regel kunnskap om. Men i klassen eller større sammenhenger kan det være at folk sitter tause, heller enn å såre enkeltindivider, eller risikere å sette i gang kjedereaksjoner. Det skjer for eksempel at venners venner kan komme til å gripe inn «på vegne av» en person.
Fenomenet «stille klasser» er en tilbakemelding som Mostue får fra en del lærere. Når elever vegrer seg for å stille spørsmål eller stå for noe, gir det stor bekymring for at ytringsklimaet er i endring.
– Norge er regnet for å være et av verdens mest demokratiske land. Likevel skal vi hele tiden være oppmerksomme på å nå ut til stadig nye generasjoner, mener Mostue.
På Skjeberg folkehøgskole er det ikke stille i forsamlingen. Her er noen av spørsmålene som kom fram i plenum:
– Hva er de største truslene for ytringsfriheten i Norge i dag?
– Hvordan står det til i Norge sammenlignet med andre europeiske land?
– Hvordan vil utviklingen og utbredelsen av KI, også i media, prege ytringsfriheten?
– I hvilken grad lar vestlige demokratier seg presse av diktaturer og autokratier?
– Er det brudd på ytringsfrihet hvis det er tillatt å brenne Koranen, men ikke Bibelen?
Ta samfunnsansvar
På Skjeberg folkehøgskole er det flere av elevene som skal bli journalister. De ser fram til å gjøre samfunnsinnsats for det frie ordet og stimulere til debatt i sine framtidige jobber.
– Foredraget gir en større forståelse for verdiene vi har i vår del av verden i dag, takket være filosofene og opplysningstiden på 1700-tallet. Samtidig peker det på utfordringer framover, som KI. Vi er usikre på hvordan kunstig intelligens vil påvirke innbyggernes kildebevissthet og hvordan journalistikken vil utvikle seg.
Foredraget er en verdifull påminnelse om at ytringsfriheten ikke er noe vi kan ta for gitt, sier Ine Sofie Bjørke.
Til ettertanke er kartet over styresett i verden som viser den store utbredelsen av autokratier og diktaturer. Kun 8 prosent av verdens befolkning lever nå i fullverdige demokratiske land, ifølge demokrati-indeksen fra The Economist.
Lenker
Lenke til saken «Demokratiet, det viktigste vi har» publisert på skjeberg.fhs.no
Lenke til intervju med Sigbjørn Mostue på Radio Skjeberg
Lenke til informasjon om produksjonen «Ytringsfrihet i fare?»