Hvert år samler Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold frivillige og bibliotekansatte til Slabberas, et nettverksmøte om språkkafeer. Formålet med Slabberas er å dele erfaringer og gi ny inspirasjon. Årets Slabberas fant sted på Alles kulturhus i Hønefoss 12. September 2024, og var et samarbeid med Ringerike Frivilligsentral og Ringerike bibliotek. I alt deltok 57 personer, inkludert rundt 20 frivillige fra språkkafeer, samt representanter fra omtrent 34 forskjellige biblioteker, organisasjoner og virksomheter.
Møteplass og nettverk
Det er ulike grunner til at mange innvandrere kommer til språkkafeen, et fellestrekk er nettverk, for å finne ut hva som finnes i lokalområdet man bor og på den måten bli en del av lokalmiljøet sitt. Biblioteket, språkkafeer og frivilligheten er også viktige møteplasser, kan forebygge ensomhet og gi livsglede til mange – var flere av temaene stortingspresident Masud Gharahkhani snakket om i samtalen med Tone Storli, integreringsrådgiver i Buskerud fylkeskommune. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold.
Nøkkelen til levedyktige språkkafeer
To deltakere på språkkafé i Ringerike delte sine erfaringer med å lære seg et nytt språk og praktisere dette på språkkafé. Språkkafeen var viktig for deltakerne for å lære seg norsk språk, om norsk kultur, bli kjent i lokalområdet og andre gjennom for eksempel turer i regi av språkkafeen.
«Det var superfint å delta på Slabberas i år også. Det var inspirerende og en bekreftelse at hva vi gjør i vårt bibliotek er riktig. Det var fint å snakke med folk fra andre bibliotekene som jobber med språkkafe også. Dele erfaring og hører hvordan andre gjør.» Flávia Seegaard, bibliotekar, Askerbibliotekene – Sentrum. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold.
Ringerike Frivilligsentral sammen med Ringerike bibliotek, frivilligkoordinator i Ringerike kommune, Kirkens Bymisjon og Røde Kors fortalte om sin språkkafé, arbeid med flyktninger og integrering og reflektert over erfaringer og tanker om nøkkelen til levedyktige språkkafeer.
«Det var et bra program. Fint at også Stortingspresidenten kom, og det var interessant å høre hans historie, som også var veldig relevant i forhold til temaet språkkafé. Det var også nyttig å høre hvordan forskjellige organiserte språkkafé hos seg.» – Magnus Isaksen, frivillig på språkkafé ved Halden om årets Slabberas. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold.
På spørsmål om det er konkurranse blant de ulike tilbyderne av språkkafeer i Ringerike, var alle foreningene enige om at det er en styrke med flere som tilbyr språkkafé og norsktrening i samme kommune:
«Det er nok nød til alle», språk er inngangsporten til alt, så flere språkkafeer i ulike former er bare positivt. Det viktigste er at det blir arrangert språkkafé. De ivrigste deltakerne drar faktisk på flere språkkafeer. Under Covid-19 arrangerte vi digitale språkkafeer og da var det ekstra mange som deltok, også utenfor kommunen».
Med mange organisasjoner som arrangerer språkkafé kan man nå ut til flere grupper og gi forskjellige veier inn til språkkafeen og språktrening. Det gjør det også enklere for innbyggerne å få dratt på språktrening ut fra egen timeplan og egne preferanser.
«Det beste var ideutvekslingane. Det var mest matnyttig for meg. Det var ulik samansetjing rundt bordet, noko som gjorde til at eg fekk opp augene for den store variasjonen i språkkafeverden» – Sissel Rudningen, diakonimedarbeidar i Gol og Herad sokn, som har språkkafé i samarbeid med Gol bibliotek (til høyre i bildet), om hva det beste ved årets program var. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold.
Det ble delt flere ideer og tips til å arrangere språkkafé. Noen av disse ser du under:
- Eventyr er universelle: finnes varianter av de samme historien fra ulike steder i verden
- Splitt opp ulike språkgrupper så man sitter blandet
- Inviter de folkevalgte til språkkafeen i sammenheng med valget
- Husk å spørre deltakerne om de har spørsmål eller noe de vil snakke om
- Oppfordre deltakerne til å fortelle om egne tradisjoner
- Ta med deltakere til Frivillighetens hus eller lignende og introdusere deltakerne for frivilligheten og aktiviteter som foregår
Forskning på digitale språkkafeer
Jenny Gudmundsen, doktor i flerspråklighet, UiO, fortalte om egen forskning: «Læring gjennom samtaler på digitale språkkafeer». Der fulgte hun samtaler på språkkafeer digitalt over et år, og så på hvordan samtalene utviklet seg. Vinklingen var hvordan den frivillige og deltakeren kommuniserte for å forstå hverandre når de hadde «språkhull» eller snakket forbi hverandre. Chatten var et viktig verktøy for dette. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold.
«Det var mange ting jeg syntes var fint å ta med tilbake til Drammen. Det jeg kanskje syntes var spesielt nyttig var hvordan andre kafeer velger å løse det med ulike nivåer av språkforståelse til andre deltagere. Dette er et tema som er veldig aktuelt der jeg frivillig, og kommer nok til å være noe jeg tar med meg videre.» – Jenny Byrkjeland, Norsk folkehjelp Drammen (til venstre i bildet) om det er noe lærdom og inspirasjon fra årets Slabberas hun tar med seg tilbake til egen språkkafé. Foto: Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold.
Røde Kors Ringerike og Hole
- Eksistert siden 1945 Har ca. 800 medlemmer
- Har ca. 160 frivillige
- Tilbyr norsktrening en gang i uka på Frivillighetens hus
- Mange andre aktiviteter for barn, unge og voksne
Ringerike Frivilligsentral
- Startet i 1991
- Har ca. 370 frivillige
- Bindeledd mellom frivillig og mottaker
- Møteplass og grupper som er åpne for alle: språkkafé, flerkulturell kvinnegruppe, leksehjelp, innvandrere i frivillig arbeid, arrangementer, mm.
Kirkens Bymisjon Hønefoss
- Startet i 2018
- Har ca. 8 frivillige
- Aktiviteter 6 dager i uka
- Lavterskeltilbud som kafeer, systue, aktiv fritid, m.m.
Språkkafé i tall
- 19 275 innvandret til Akershus, Buskerud og Østfold (Viken) i 2023 (samlet for alle verdensregioner)
- I en nasjonal undersøkelse utført av Sentio Research Norge på vegne av Norsk bibliotekforening i 2018:
- Har 57 prosent av bibliotekene i Norge tilbud om språkkafé
- 63 prosent bruker både egne ansatte og frivillige i arbeidet med språkkafeen
- Syv av ti bibliotek med språkkafè opprettet tilbudet i løpet av de tre siste årene, og omtrent seks av ti har språkkafè ukentlig
- Ni av ti bibliotek har én eller flere faste samarbeidspartnere i forbindelse med arbeidet med språkkafeen, vanligvis Frivillighetssentralen, Voksenopplæringen eller Røde kors
- To av ti svarer at tilbudet om språkkafè er en obligatorisk del av introduksjonsprogrammet for flyktninger i kommunen