Etikk, jus og organisasjon

Etiske vurderinger

KI-verktøy programmeres og mates med data av mennesker, noe som kan føre til menneskelige bias, holdning og verdier i resultatene. Mange KI-verktøy utvikles av private firmaer som ønsker tilgang til dataene dine for å trene og tjene på dem. Det er viktig å ta en bevisst og informert beslutning om du vil dele dataene dine. For noen verktøy kan du skru av denne datatreningen.

Juridiske problemstillinger

Norsk lovgivning er teknologinøytral og gjelder også for innhold og produkter generert av KI-verktøy. Opphavsrett er viktig ved bruk av KI-genererte bilder, lyd og video, og det pågår rettssaker og lovtolkning om dette. Husk å opplyse om du bruker KI-generert innhold. EU AI Act regulerer KI i EU/EØS for å sikre transparens, sikkerhet og fundamentale rettigheter. Innføringen skjer gradvis, og reguleringene er risikobasert.

Organisatoriske problemstillinger

Biblioteket, kommunen eller skolen din kan ha egne retningslinjer for bruk av kunstig intelligens. Undersøk om slike finnes, og foreslå å lage dem hvis de mangler. Når du skal bruke KI-verktøy, kan det være nyttig å ha en konkret problemstilling eller oppgave. Dette gjør det enklere å komme i gang. Vær nysgjerrig og involver gjerne kolleger og interesserte for å teste sammen.

Miljø- og klimamessig bærekraft

Trening av store språkmodeller krever datasentrene, enorme mengder kraft og arealer og spesialisert databrikker av mineraler fra gruvedrift som kan knyttes til miljøødeleggelser. Samtidig kan KI-teknologi bidra positivt til klima- og miljøovervåkning og beredskap, bedre værvarsling, lavere utslipp i transportsektoren og vareproduksjon.

Sosial bærekraft

Tilgang til KI-teknologi kan gjøre informasjon og kunnskap tilgjengelig for flere, blant annet personer lese- og skrivevansker og personer som trenger innhold på flere språk. Den brukes også i helsevesenet til raskere diagnostisering av benbrudd i røntgenbilder og kreftsvulster, i medisinske operasjoner, samt i saksbehandling og etterforskning. Samtidig er det flere utfordringer som utvinning av mineraler til databrikker koblet til menneskerettighetsbrudd. Trening av KI-modeller skjer ofte på opphavsrettslig materiale uten å kompensasjon til skaperne, flere rettsaker foregår om dette. Ulovlig bruk av persondata og bias og skjevheter i treningsdata kan føre til urettferdige og feilaktige resultater.

Økonomisk bærekraft

Tilgang til KI-tjenester avhenger ofte av muligheten til å betale eller dele egne data for å få gratis tilgang. Dette gir en skjevhet i tilgang og bruk av KI-tjenester. Hvem som utvikler KI-verktøy spiller også en rolle. Er det store kommersielle tech-selskaper, er det ofte fortjeneste er motivasjon bak. Er det kun disse som utvikler KI-verktøy gir det dem stor makt. Er det heller ideelle organisasjoner eller offentlig sektor kan det i større grad være vektlagt lik og gratis tilgang sammen med ivaretakelse av personvern og råderett over egne data.

Opphavsrett og bruk av KI-generert innhold

Presentasjon fra programpost om «Opphavsrett, åndsverkloven og bruk av KI-genererte bilder, tekst, film og musikk» holdt av Veronika Lundqvist, juridisk rådgiver, Bono (Billedkunst opphavsrett i Norge), og Inger Elise Mey, avdelingsdirektør, Tono (kollektivt forvaltningsselskap for rettighetshavere i musikkverk).

Hva er EU AI Act?

Presentasjon fra programposten «Hva er EU AI Act? Konsekvenser for Norge og annet relevant lovverk» holdt av Thale Cecilia Gautier Gjerdsbakk, advokatfullmektig, og Lisa Digernes, advokat og partner, Bull & Co Advokatfirma.