Nordre Follo bibliotek, Drammensbibliotekene og Lillestrømbibliotekene har deltatt i prosjektet «UPSCALE: Oppskalering av bærekraftig deling ved hjelp av offentlige biblioteker». Fylkesbiblioteket har tatt en prat om erfaringer og tanker rundt deltakelsen i prosjektet. BUA i Nordre Follo har også delt sine erfaringer.
Alle tre bibliotek var aktive gjennom hele eller deler av forskningsperioden og har vært med og forsket og testet hvordan man i et samarbeid mellom bibliotek, frivilligheten og næringslivet kan:
- øke deling av kunnskap og informasjon på en bærekraftig måte
- øke og oppskalere bærekraftige lokale delingsordninger som utlån av verktøy, sports- og fritidsutstyr
«Det har jo vært et prosjekt som har vært med på å bevisstgjøre oss som bibliotek. Så det er fint å få hjelp til å bevisstgjøre seg hvordan en vil drive bibliotek. Det beste tenker jeg kanskje også er at en har fått kontakt med mange andre aktører som driver med deling og bærekraft og grønne bibliotek osv.» forteller Anne Solbjør Kaslegard, avdelingsleder Hovedbiblioteket ved Drammensbibliotekene, på spørsmål om hva det beste med å være med i UPSCALE-prosjektet har vært. Foto: Christian Hvatum
«Også har vi fått noen å se opp til» legger Oda Jensen Gåsvik, bibliotekar ved Drammensbibliotekene, til. «Vi har knytta kontakter til bibliotek i Danmark som får til masse og gjør veldig mye bra. De gjør masse fint, kanskje vi kan gjøre noe av det. Det har også vært kult å se og være en del av mange av de diskusjonene som har oppstått mellom de andre bibliotekene som har vært involvert, og se litt framover på hvordan biblioteket faktisk kan bidra ganske mye inn i bærekraftsarbeid» fortsetter hun.
Sølvi Tellefsen, biblioteksjef for Lillestrømbibliotekene fortsetter: «Det har vært veldig nyttig å få kunnskapsgrunnlag på det vi driver med gjennom prosjektet. Vi har dratt mye nytte av arbeidet UPSCALE har gjort. Resultatet har vært at vi trekker erfaringene med oss inn i etableringa av Uke 17, Bærkraftsuka, som vi starter neste år. Vi starter allerede i år ved en kultur- og klimakonferanse i høst. UPSCALE føres hos oss videre til et annet prosjekt kalt S4U (utvikling av demokratisk styring gjennom simulering, scenarier, samtaler og spill for ungdom) sammen med CICERO, Universitet i Oslo og andre kommuner» avslutter hun.
Bibliotekene har tilrettelagt for undersøkelser blant sine bibliotekansatte, frivillige og innbyggere. De har gjennomført ulike arrangement og aktiviteter med de ulike typene bærekraft og FNs bærekraftsmål som overordnet tema. Foto: Christian Hvatum
«Vi har fått bevisstgjort oss om vår egen drift og bibliotekets rolle i å bidra til å løse samfunnets utfordringer. I tillegg har det bidratt til å synliggjøre overfor våre politikere hva vi driver og kan drive med, samt godt samarbeid med frivilligheten» forteller Linda Rasten, biblioteksjef ved Nordre Follo bibliotek.
«Det at vi har fått med frivilligheten og næringslivet kan vi si at vi også har involvert innbyggerne på en annen måte. Så alle er med på det. For eksempel er flere bedrifter opptatt av bærekraft og har donert utstyr og produkter med småfeil eller mangler de ikke kan selge, til oss i BUA, som vi enkelt fikser og kan låne ut. Sånne samarbeid er kjempemorsomme og effektive. I tillegg har flere hørt om BUA og BUA ansees som et kvalitetsstempel» sier Tommie Berkani ved BUA Nordre Follo. Foto: Fra Fikseriet i Drammensbibliotekene, foto: Christian Hvatum
Lærerikt og bevisstgjørende samarbeid
Kan dere si noe om hvordan det har vært å være med på UPSCALE-prosjektet som helhet?
«Prosjektet har vært lærerikt og nyttig, både tettere samarbeid med BUA og fått satt bærekraft mer på agendaen i biblioteket gjennom flere arrangement og aktiviteter med dette som tema. For meg er det liten tvil om at å ha BUA tilknyttet biblioteket nok har gitt økt kjennskap om og bruk av BUA hos innbyggerne» forklarer Linda Rasten, biblioteksjef Nordre Follo bibliotek.
Sølvi Tellefsen smiler og ler litt før hun forklarer: «Det var jo jeg som hadde ideen til UPSCALE. Da jeg jobbet i Drammen fikk jeg med CICERO, Drammensbibliotekene, Petter von Krogh (Libriotech) og Henrik Jochumsen (København universitet) til å starte forskningsprosjektet. Etter jeg ble biblioteksjef i Lillestrøm ble også Lillestrømbibliotekene med i prosjektet som sidepartner. Det vi har vært med på har vært veldig bra. Det er flinke folk, både i Norge og Danmark.»
En av aktivitetene i prosjektet var utlån av verktøy i butikken Jernia hvor kundene kunne bruke bibliotekkortet for å gjennomføre lånet i butikken i egen app utviklet til å brukes i prosjektet. Dette ble testet i Tromsø og Drammen. Det oppsto tekniske problemer med å bruke bibliotekkortet til dette, så Bank-ID ble i hovedsak brukt for å registrere lånet. Derfor ble bibliotekene ikke koblet på delingen like mye som opprinnelig tenkt (Cicero 2024:35). Foto: Astrid Arnslett, Cicero
«Det hadde jo pågått en god stund da jeg begynte her som leder og så har det vært mange prosjektledere inne. Og så kom jo koronaen midt inni. Etter det har det vært spennende og veldig relevant for biblioteket å være med på» forteller Anne Solbjør Kaslegard.
«Det har også vært litt forvirrende for min del, som kom inn i det mot slutten av prosjektet. Og mange som har vært innom det før meg. Så i starten var det litt vanskelig å gripe tak i hva det egentlig er. Men da jeg først kom litt inn i det, så syns jeg det var et kjempespennende prosjekt å ha vært med på og en del av bibliotekverden som jeg ikke visste at eksisterte før jeg begynte her» sier Oda Jensen Gåsvik. Og kunne nesten da ønske at det kunne vare litt lenger.» legger hun til.
Tommie Berkani forteller: «BUA har jo vært med underveis i prosjektet, mest direkte med utlån og svart på spørsmål underveis. Samarbeidet har vært nyttig. Ingen hadde klart seg uten hverandre og vi ser at alt henger sammen med alt».
Det oppstår ofte ting som man ikke har forutsett i prosjekter. Hva har vært utfordrende med prosjektet for biblioteket?
«Ressursbruk og finansiering er jo alltid en utfordring» sier Linda Rasten. «Samtidig spørsmål knyttet til prosjektets effekt og formål, bibliotekarers kjernekompetanse versus utvidet dele- og lånetilbud, hvor skal vi sette lista? Vil det ha en effekt for økt besøk og bruk av biblioteket og BUA? I tillegg har vinklingen av biblioteket som en del av kommunens beredskap ført til spørsmål som «Makter vi å romme tanker om både beredskap og bærekraft, eller vil bærekraft skyves nedover på prioriteringslista?» forklarer hun.
Sølvi Tellefsen forklarer at: «Nei, vi syns jo også det har gått greit. Det har vært interessant. Vi er jo opptatt av at alt vi gjør i biblioteket, skal være forankra i kunnskap. Så det å ha vært med i det prosjektet og fortsatt videre i S4U-prosjektet er jo veldig spennende. Og å kunne dokumentere ting overfor det politiske nivået som vi rapporterer til via prosjektet er jo veldig bra.»
«Det vanskeligste er jo kanskje hva prosjektet egentlig skulle handle om. Skulle det handle om deling? Grønn omstilling? Bærekraft og noen bærekraftsmål, alle bærekraftsmålene? Hvor omfattende skulle det egentlig være?» svarer Anne Solbjør Kaslegard.
«Ja det var litt vanskelig å ta tak i ting når man kom inn i prosjektet av den grunn. Når man fikk mer oversikt og det ble mer avgrenset var det enklere å ta fatt på. Det var også en utvikling fra forskerne og prosjektets side hvor det gikk fra å handle om bare deling av ting og hvordan bibliotekene kan dele flere ting, til bærekraft i et større perspektiv og hvordan bibliotekene kan spille en rolle inn i bærekraftsarbeid mer generelt» sier Oda Jensen Gåsvik.
«Nei, det har ikke påvirka noe sånt negativt. Så vanskelig har det ikke vært. For vår del er det viktig med forankring. Vi lever i litt på nåde og fra tid til annen, man kan stenge BUA hvis man ikke finner midler osv. Derfor er det viktig for oss å vite hva vi holder på med og kunne legge det fram» sier Tommie Berkani.
Bærekraft inn i arbeidshverdagen og framtidens delingsløsninger
Rapporten viser at delingsordningene kan ha ført til at flere låner utstyr og blir mer bevisstgjort på bærekraft i hverdagen. Samtidig vil den totale klimamessige bærekraften av utlån i forhold til å kjøpe nytt, variere ut fra:
- antall ganger utstyret lånes
- klimautslipp knyttet til transport for å hente/levere utstyret versus transport ved kjøp av utstyr
- klimautslipp knyttet til produksjon
Hva slags lærdom og tiltak tar dere med dere fra prosjektet inn i arbeidshverdagen videre?
«Vi er mye mer bevisste på bærekraft i organisasjonen. Og vi har jo knytta til oss samarbeid innad i kommunen, de som jobber med klimastrategi. Bærekraft er nok satt mye høyere på agendaen hos oss alle» sier Sølvi Tellefsen.
«Det har gitt noen tanker om bibliotekene, bærekraft og deling på det mer visjonære plan om at vi kan bidra til å gi håp og pågangsmot. Gjennom å tilby kunnskap og litteratur om løsninger på samfunnets utfordringer. Gjennom at folk kan treffes hos oss og bygge nettverk. At det er en fordel å få til tettere samarbeid mellom BUA og lignende tilbud sammen med biblioteket. Flere innbyggere kan høre om biblioteket på BUA og om BUA på biblioteket. Altså at de som kom for å bruke BUA ville bli kjent med bibliotekets tilbud for første gang og omvendt, sier Linda Rasten.
«Blir mer bevisst på hva man gjør og særlig relatert til bærekraft, ta vare på utstyr, det har vi også gjort før» sier Tommie Berkani. «Samarbeid mellom frivillighet, bibliotek (og kommune) og næringsliv er viktig for å få til slike prosjekter. Ingen hadde klart seg uten hverandre og vi ser at alt henger sammen med alt» avslutter han.
«Først og fremst Fikseriet, kommunens satsning gjenbruk og reparasjon, som har havnet her hos oss i Drammensbiblioteket. Også en del av aktivitetene vi har hatt i prosjektet tar vi inn i vårt vanlige program, for eksempel det gode samarbeidet med Evas grønne hage (ulike kurs og workshops innenfor bærekraft grønne løsninger)» forklarer Anne Solbjør Kaslegard. Foto: Drammensbiblioteket. Fikseriet var en av aktivitetene som ble etablert i Drammensbibliotekene i forbindelse med UPSCALE-prosjektet. Foto: Drammensbibliotekene
Hvordan tror dere delingsløsninger for bibliotek og eventuelt BUA og tilsvarende blir i framtida?
«Fra biblioteksiden tenker jeg at bibliotekene fortsatt kommer til å være lavterskel for folk å oppsøke med ulike type utlån. Forsøk med nasjonalt lånekort eller lignende for å låne flere ting kan være spennende å utforske mer. Samtidig er jeg av den oppfatningen at biblioteket skal ikke låne ut alt mulig, det må ligge kompetanse bak hva som lånes ut. Biblioteket har en kompetanse, BUA og andre en annen. Så et samarbeid med for eksempel BUA eller lignende vil være sentralt her», forklarer Sølvi Tellefsen.
«Jeg ser jo at bibliotekene har vært så flinke til å ha aktiviteter og BUA har også vært med på dette. Hvis jeg kunne velge skulle vi hatt flere aktiviteter og det er også deling av kunnskap og få inn de riktige menneskene som kan arrangere, lære bort, holde kurs. Vi kan bli flinkere til dette samarbeidet mellom biblioteket og BUA om disse aktivitetene» forteller Tommie Berkani.
Flere av resultatene fra prosjektet ble presentert på DELEfestivalen på Kolben i Nordre Follo.
Fra venstre Anne Melsom (leder for Næring og kultur i Nordre Follo), Tommie Berkani (Ansvarlig for BUA i Nordre Follo), Kristin Halvorsen (direktør for CICERO), Jon Harald Bondevik (daglig leder BUA Norge), Mani Hussaini (Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet), Solveig Mæland (frivillig i BUA) og Paal Sjøvall (gruppeleder for SP i Nordre Follo). Foto: Nordre Follo bibliotek
«Etter mange år med bærekraftfokus synes jeg at man ser en retorisk dreining mot kulturens rolle i samfunnsberedskapen. Man kan argumentere for at bibliotekene kan bidra til begge samfunnsoppdrag, gjennom vår rolle som formidler av opplysning, som arena og møteplass. Men også vi har begrenset kapasitet. Veien videre kan også være at bibliotekene kan bidra ved å være inkubatorer. Altså at vi kan være med å starte opp ting, hjelpe til ved å tilby en infrastruktur som er godt kjent og lett tilgjengelig for alle, og ved å være med å danne nettverk i lokalsamfunnet. Så kan kanskje innbyggerinitiativ føre stafettpinnen videre. Dette har vi sett kan fungere med andre tilbud som foregår hos oss, om enn i mindre skala.» sier Linda Rasten, Nordre Follo bibliotek.
«Jeg tror nok at det kommer til å bli litt forskjellige løsninger og at det kan være fint. At forskjellige bibliotek satser på forskjellige ting ut fra hva som passer i lokalsamfunnet. At for noen bibliotek og lokalsamfunn passer det med utstyrsutlån fra biblioteket, andre fra BUA eller lignende», sier Anne Solbjør Kaslegard.
«Jeg vil jo si at det allerede har vært en utvikling fra bibliotek som kun utlån av bøker, til en møteplass i mye større grad. Med det kommer det også større muligheter for å drive utlån av andre type ting som for eksempel symaskiner» fortsetter Oda Jensen Gåsvik. «Og biblioteket kan jo med sånne ulike former for delingsaktiviteter på en måte være det sosiale påskuddet til at du treffer noen andre som også skal reparere buksa si og bli en møteplass og bidra til den sosiale bærekrafta i tillegg til den miljømessige» sier hun.
Så, vil dere anbefale andre bibliotek å bli med på lignende prosjekter?
- Sølvi Tellefsen: «Ja. Det er veldig viktig arbeid som gjøres. Og det er viktig med slik aksjonsforskning for å få erfaringer og kunnskap om hvordan vi gjør det på en bærekraftig måte«.
- Anne Solbjør Kaslegard: «Ja, det er jo spennende å være med på slike ting og få sett det vi driver med utenifra».
- Oda Jensen Gåsvik: «Ja og det gir oss påskudd til å reflektere mer over hva vi holder på med hos oss og sette i gang nye ting. Og komme seg litt ut av huset».
- Linda Rasten: «Ja, det gir refleksjon og rom for å lære og tenke mer over hva som skal inngå i bibliotekenes samfunnsoppdrag og vår rolle».
UPSCALE-prosjektet kort fortalt
UPSCALE er et forskningsprosjekt som undersøker hvordan offentlige biblioteker kan brukes som knutepunkt for en oppskalering (derfor navnet UPSCALE) av delingsløsninger som bidrar til overgangen til et lavutslippssamfunn. Prosjektet foregikk over fire år fra 2020 til 2024. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og er et samarbeid mellom forskningspartnerne CICERO, Insam, Libriotech, Universitetet i Tromsø, Universitetet i København og University of East Anglia, partnere fra offentlig og privat sektor: Jernia, OBOS, Drammensbibliotekene, Nordre Follo bibliotek, Lillestrømbibliotekene, Tromsø bibliotek, Odense bibliotek og partnere fra frivillig sektor: Fremtiden i våre hender, BUA og Røde Kors.