Forbudte bøker: En del av noe større 

Oppslutningen om Forbudte bøker-uka øker, i takt med at demokratiske institusjoner og verdier bygges ned i verden. Møt biblioteksansatte som er klare for å markere uka 5.-11. oktober!

Tre bibliotek i tre fylker – Akershus, Buskerud og Østfold – er ganske så samstemte:  

-Selvsagt! Da Banned Books week første gang ble arrangert i USA 1982 virket det kanskje fjernt for norske bibliotekansatte. I verden av i dag kan vi ikke ta noe for gitt. Ikke minst er det viktig å vise solidaritet med bibliotek-kolleger i andre land, som arbeider under helt andre ytringsforhold enn vi gjør i Norge. Vi står sammen med dem. Det sier Torbjørn Oppedal, litteraturformidler voksne, og Fredrik Elfstrand, teamansvarlig voksenavdelingen, ved Lørenskog bibliotek i Akershus. 

-En fantastisk markering. Den harmonerer helt med kjerneoppdraget til bibliotekene, og setter søkelys på hvordan menneskers tankegods kan bli betraktet som så «farlig». Selvfølgelig skal vi være med. Det sier biblioteksjef Oda Cornelia Knudsen i Kongsberg, Buskerud.  

-Uten tvil! Vi skal markere. Høsten er en hektisk tid for oss i skolebibliotek, men denne nasjonale satsingen støtter vi helt og fullt opp om. Det lover Hans Petter Storemyr, bibliotekansvarlig ved St. Olav videregående skole (vgs) i Østfold. 

Internasjonale samfunn 

– Vårt lokalsamfunn bærer preg av å ha en internasjonal befolkning. Det beskriver bibliotekfolket fra Kongsberg, Lørenskog og Sarpsborg.  

Lørenskog er en av de raskest voksende kommunene i landet, med 142 ulike nasjonaliteter, og en høy andel yngre innbyggere.  

Teknologiparken Kongsberg rommer 60 nasjonaliteter:  -Vi har mange yngre, for eksempel tilknyttet parken, og en del har opprinnelse fra land hvor sensur er mer utbredt. Derfor er det viktig for oss å formidle tydelig hvordan vi praktiserer ytringsfrihet i Norge. Vi legger vekt på å formidle de verdiene som biblioteket som institusjon representerer, sier Oda C. Knudsen.  

Hun når ut til mange nye innbyggere gjennom norsksenteret. Senteret er i samme lokaler som biblioteket, og bruker biblioteket i undervisningen, for eksempel i samfunnsfag.  

St. Olavs skolebibliotekar Hans Petter Storemyr bruker kampanjen aktivt for å spre informasjon til elever, lærere og skoleledelse. Han har nylig gått av etter åtte år som representant i skoleseksjonen i IFLA, den internasjonale biblioteksorganisasjonen. 

 – I den vestlige verden er bibliotekarer stort sett på samme linje for åpenhet og på vakt mot sensur. Det ble spennende debatter med kolleger som ikke er vant til ytringsfrihet, for eksempel fra de tidligere sovjetrepublikkene, forteller Storemyr.  

Litteraturens kraft 

I vår verden, preget av demokratiers tilbakegang, anslag mot ytringsfriheten, og attpåtil lesekrise, er det likevel håp og motivasjon å hente:  

– Det som skjer av forsøk på sensur bekrefter litteraturens funksjon og status i samfunnet; at bøker faktisk har kraft til å endre samfunnet, mener Torbjørn Oppedal i Lørenskog. 

Han trekker fram ungdomsbøkene.  

-Det er veldig mye god litteratur for unge nå, med et helt annet utvalg og mangfold enn for bare få år siden. Bibliotekansatte har mye bra å velge i, foran klassebesøk og arrangementer. Ungdomsbøkene viker ikke unna vanskelige temaer. I ungdomslitteraturen her hjemme belyses kjønn og identitet, seksuell legning, familieforhold, psykisk helse. Alt dette har vi bibliotekfolk et ansvar for å formidle. 

Statsminister Jonas Gahr Støre åpner Forbudte bøker-uka i Norge 5. oktober. Åpningsarrangementet strømmes og er konsentrert omkring barne- og ungdomslitteraturen. Hva skjer når bøker for barn og unge blir gjenstand for sensur, boikott og politisk kamp?

Lenke til informasjon om åpningen av Forbudte bøker-uka