Samarbeid mellom bibliotektyper 

Hvordan kan vi skape sømløse bibliotektjenester for fremtiden, og sammen støtte opp om demokrati og folkeopplysning? Disse spørsmålene var en del av motivasjonen for at Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold var med som medarrangør av VIRAK-konferansen 4. – 5. juni. VIRAK er en av Norges største konferanser for universitets- og høgskolebibliotek. Konferansen arrangeres for å inspirere til kunnskapsdeling og skape bedre bibliotektjenester i høyere utdanning. 

Tema for VIRAK 2025 var Slik former vi framtida. Hvor går veien videre for bibliotekene og brukerne? Hvordan skal biblioteket være en støttespiller for framtidens forsker og student? Konferansen belyste muligheter og utfordringer knyttet til kunstig intelligens, livslang læring, kildebruk, åpen vitenskap og kunnskapsdeling. VIRAK 2025 ønsket i tillegg å sette søkelys på sammenhengen mellom fagbibliotek, folkebibliotek og skolebibliotek. 

Fylkesbiblioteket har intervjuet tre deltakere på VIRAK-konferansen. 

Bilde av Anne Brit Ingholm.

Anne Brit Ingholm er bibliotekar på Mailand videregående skole, hun er leder for Norsk Bibliotekforening Skole og arbeidsgruppa til aksjon skolebibliotek. Hun var med både som deltaker og innleder på VIRAK med innlegget “Arbeidet med Holbergprisen i skolen: Hva elevenes perspektiver og praksis avdekket om skolens opplæring i kildekritikk og kildehåndtering”. 

Hva syns du om å være med, og hva tar du med videre?

Det er veldig verdifullt å være med. Det var nok dessverre litt dårlig timing for flere skolebibliotekarer siden konferansen faller midt i eksamenstiden og skolebokinnlevering for elevene. 

Jeg syns det har vært særlig nyttig å være med siden jeg også er fagpolitisk engasjert for å få bedre betingelser i skolebibliotek gjennom Norsk bibliotekforening skole og aksjon skolebibliotek. Det er fint at vi kan snakke sammen og blir mer kjent slik at vi kan synliggjøre den røde tråden i arbeidet vårt i hele sektoren, som går fra grunnskolen til videre utdanning. Jeg blir gjerne med på flere felles debatter og dialog om dette. 

Ser du for deg noen samarbeidsmuligheter mellom bibliotektyper fremover?

Jeg syns det viktigste samarbeidet fremover er politisk for å få på plass gode rammer for skolebibliotek helt fra grunnskolen av. Det er viktig for å skape leselyst, sikre grunnleggende informasjonskompetanse og jevne ut forskjeller. Dette er et arbeid som vi må samarbeide om i hele biblioteksektoren slik at elever får den kompetansen de trenger for å starte på høyere utdanning. Den nasjonale bibliotekstrategien nevner mer samarbeid mellom bibliotektyper og det skjer litt mer nå, men vi trenger at det følger med midler for å få det til. 

Har du noen tanker om overgangen fra elev til student i møte med biblioteket? 

Jeg fikk flere positive tilbakemeldinger etter innlegget mitt. Ansatte i fagbibliotek syns det var spennende å høre mer om hva studentene har lært på videregående skole før de begynner på høyere utdanning.  

Podkast

Mer om rapporten som Anne Brit Ingholm presenterte på VIRAK og hvordan hennes arbeid har blitt fulgt opp i høyere utdanning kan du høre om i denne podkast-episoden fra Bok og Bibliotek: Mange VGS-elevar har aldri lært kjeldekritikk

Foto av Anett Kolstad og Tora Elise Brunvatne.

Anett Kolstad er seksjonsleder på Lillestrøm folkebibliotek, Tora Elise Brunvatne ble ansatt som kunnskapsbibliotekar i år.  

Hva syns dere om å være med og hva tar dere med dere?

Anett merker seg at de nok trenger kompetanseheving på KI, for alle ansatte i biblioteket.  
– For oss er dette også en anledning til å bevisstgjøre andre som jobber på andre type bibliotek om hva vi jobber med i folkebibliotek og hvilke tjenester vi har. I tillegg er det veldig nyttig å bli kjent med tjenestene til universitets- og høyskolebibliotek og videregående skole, så kan vi vise studentene og elevene som besøker oss hvordan de kan finne frem og hjelpe dem i gang. 

I tillegg har vi andre brukergrupper i folkebibliotek som vi bør kunne støtte med livslang læring. 

– Det er veldig nyttig å være med! Tora beskriver det litt som et aktualitetsprogram. Vi får «tatt tempen» på hva som er viktig å fokusere på nå og vi kan få bekreftelse om vi er på viktig vei i arbeidet vi gjør med kunnskapsformidling lokalt fra andre som kjenner feltet. Det er veldig verdifullt å kunne sparre sammen i pausene, for eksempel om arbeidet med kildebevissthet på ulike steder. 

Mer dialog gjør også at vi får vite om nyttige ressurser som er åpent tilgjengelig, innlegget* til Linn Kristine Kristensen og Roy-Martin Kristiansen fra OsloMet på dag 1 av konferansen var et godt eksempel på det. (*Samarbeid om kompetanseutvikling for det moderne informasjonssamfunnet: UH-bibliotek + folkebibliotek = sant

Ser dere for dere noen samarbeidsmuligheter mellom bibliotektyper fremover?

En engasjert Anett svarer – Jeg ser at vi trenger mer samarbeid lokalt med videregående skole, KRUS (Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter) og OsloMet sånn at vi får en rød tråd i arbeidet med kildekritikk i hele utdanningsløpet. Vi har allerede kontakt med biblioteket i grunnskolen i kommunen og innfører litt kildekritikk via Den Kulturelle skolesekken fra 2. klasse.  

Vi ser at vi kan bidra til samme målgruppe fra ulike type bibliotek, men det er ikke alltid så selvsagt å få til samarbeid på tvers med ulike bibliotektyper med ulike eiere. Så det hjelper til at vi blir mer kjent med hverandre.  

Tora legger til at man trenger at noen tar initiativet til å få samarbeidet i gang og få opprettet kontaktpunkter og kommunikasjon. – Når vi blir bedre kjent på tvers av sektoren blir dette lettere og vi ser også bedre hvordan vi kan utfylle hverandres tjenester.  

Har dere noen tanker om overgangen fra elev til student i møte med biblioteket? 

Det var interessant å høre om OsloMet sitt arbeid på Holmlia, sier Anett. Vi må få et nettverk med bibliotek i videregående skole og OsloMet for å gjøre overgangen fra videregående til høyere utdanning lettere. Vi i folkebiblioteket er et knutepunkt for både elever og studenter på Lillestrøm og vi ser at de bruker våre lokaler til skole- og studiearbeid. Jeg har også tenkt at vi bør lage egne sider for elever og studenter. Det er veldig flott at vi har fått en dedikert kunnskapsbibliotekar hos oss som kan følge opp disse planene. I tillegg har vi etablert en faggruppe for læring og kunnskapsformidling. Tilbakemeldingene fra våre ansatte som er med i denne gruppen er at de gleder seg til å jobbe mer faglig, så dette er kjempepositivt! 

Fylkesbiblioteket i Akershus, Buskerud og Østfold er medarrangør av VIRAK 2025 sammen med Universitetsbiblioteket ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Høgskolebiblioteket ved Høgskolen i Østfold (HiØ). 

Podkast fra VIRAK

Hør utdrag av noen av innleggene på VIRAK 2025 i episode 42 og 43 av podkasten Bok & bibliotek.

Episode 42 – VIRAK 2025 – Fagbibliotek, folkebibliotek og dumme idiotar

Episode 43 – VIRAK 2025 – Nye vegar til trygg kunnskap

Kontakt
Karianne A. Aam
seksjonsleder, Fylkesbiblioteket