Kunstig intelligens (KI)

KI-systemer som analyserer store mengder med data for så å komme med anbefalinger og beslutningsstøtte i forskjellige type prosesser og arbeidsoppgaver. Kalles av noen ofte for maskinlæring. Analytisk KI hjelper oss med å forstå og tolke eksisterende data for å ta informerte beslutninger. Eksempel på analytisk KI er iIdentifisering av kreftsvulster eller benbrudd i røntgenbilder er noen kjente bruksområder fra helsevesenet (Digital Norway).

en type kunstig intelligens som kan generere (lage) noe helt nytt som ikke finnes fra før basert på sannsynlighet. Genererer unikt innhold basert på informasjonen de har blitt trent på. Dette innholdet kan være tekst, bilder, lyd og video. Generativ KI åpner generativ KI for kreative prosesser ved å produsere nytt innhold basert på læring fra eksisterende data. Eksempelvis ChatGPT og Copilot.

en spesialisering innen kunstig intelligens hvor man bruker statistiske metoder til å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder. Vi sier at maskinen «lærer» i stedet for å bli programmert. Kalles også å «trene» opp en modell på tilgjengelig data og erfaring til å utføre en oppgave som de ikke er programmert til å gjøre. Datamaskinen lærer å forstå og bruke data uten direkte føringer fra mennesker. En algoritme for å avsløre kredittkortsvindel er eksempel på maskinlæring.

teknikk som brukes som byggesteiner innen maskinlæring. Kan sees på som en forenklet og digital variant av hvordan nervecellene i menneskehjernen fungerer. Disse digitale nevronene er koblet sammen i lag for å behandle informasjon. Jo flere lag jo mer komplekse mønstre kan de lære seg å gjenkjenne, kalles dyp læring (se nedenfor).

er en avansert form for maskinlæring basert på nevrale nettverk inspirert av nevronene i hjernen. I dyp læring har disse nevrale nettverkene mange lag, dype. Jo flere lag jo mer komplekse mønstre kan de lære seg å gjenkjenne.

maskinlæringsmodeller som er i stand til å behandle naturlig menneskespråk, samt programmeringsspråk. De er trent på enorme mengder tekstdata (hentet fra internett) via dyp læring og nevrale nettverk, og kan tolke og generere tekst, basert på statistiske mønstre i treningsdataene. Algoritmen vurderer ved hjelp av sannsynlighet og statistikk hvilke ord som passer sammen.

innebærer at programvare tråler plattformer og nettsider for å samle inn store mengder informasjon. Dette kan utgjøre en personvernutfordring hvis personopplysninger skrapes og brukes på skadelige måter. Samtidig har dataskraping blitt et særlig aktuelt tema fordi mange KI-modeller er trent opp på skrapede data. Dataskraping kan brukes til å utvikle nye verktøy og til forskning, men det kan også brukes av kriminelle og føre til at man mister kontrollen over egne personopplysninger

hvilken som helst form for automatisert instruks, en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave. Tenkt på algoritmen som oppskriften for hva et KI-verktøyet skal gjøre, hva skaperne bak har sagt den skal gjøre.

en instruksjon, spørsmål eller en setning som brukes for å initiere en respons eller handling med KI-verktøy. Det er nøkkelen til effektiv kommunikasjon med kunstig intelligens.

kunstig intelligente systemer som benytter en språkmodell for å generere, forbedre eller forenkle tekst

et nettverk av fysiske objekter som er koblet til internett. Disse objektene, som kan være alt fra kjøleskap og klokker til biler og gatebelysning, er utstyrt med sensorer og programvare som lar dem samle inn data og kommunisere med andre enheter og systemer. Eksempel på ioT er smarthusenheter og personlig assistenter (Siri, Google Home, Amazon Alexa),